The best things in life are temporary
Cee Lo Green - No One's Gonna Love You (Paul Epworth Mix)
Hvordan få ett lykkeligere liv
Vi søker alle bekreftelse. Det å vite at vi har en hensikt her i livet, i hverdagen og i verden. Og det er en fantastisk følelse å få bekreftelse fra andre når man gjør noe man elsker.
Hvorfor skal det da være så vanskelig å få bekreftelse?
Vi er jo tross alt nærmere 7 millarder mennesker på jordkloden, og det må da finnes en venn blant dem som kan si at du gjør ting riktig.
Hvorfor ikke starte selv, med menneskene som er rundt deg. Gi din ærlige mening på hva du verdsetter i dem, og du vil snart finne ut av at en stor sirkel består av mange små.
Spre lykke, og du vil kjapt høste mer enn du kan bære.
Min eneste anbefaling i dag er en kortfilm som beskriver hvordan jeg føler meg, oppfører meg og mine håp for fremtiden. Jeg håper du tar deg fri i femten minutter og nyter denne videoen som handler om nettopp bekreftelse.
Innbrudd, tyveri, GTA og kvikk-lunch.
Velkommen til det som kommer til å være min aller mest usammenhengende bloggpost, men jeg absolutt må få skrevet det ned, fordi det er helt absurd.
Klokken er 04:00, og Stian er ferdig på jobb. Kveldens jobb var å underholde i ett bryllup på ett fantastisk flott sted som heter Harahorn i Hemsedal, og Stian har pakket alle sakene sine ut i bilen, og spør om hvilket hotellrom som er hans.
"Åja", sier hotellsjefen, "vi hadde ikke flere rom, så vi har fått tak i ett rom til deg nede på golfbanen" avslutter han med ett smil. "Det er ikke langt, bare 3 kilometer ned veien, og ta det med ro, det er garantert noen der som slipper deg inn."
Det regner, så Stian kjører sakte ned den utrolig bratte bakken fra hotellet, og passerer en rev som stopper og stirrer på ham i det jeg beveger seg sakte gjennom tåken.
Vel nede på veien, tar det ikke lange stunden før Stian kommer til golfhuset, og det er her spenningen starter:
For her er det ingen dører som er åpne, lys som er på eller biler som skulle indikere at dette stedet er bebodd. Stian tar fatt mot og banker på dørene rundt huset, og roper høyt og tydelig i ett forsøk på å bli sluppet inn.
Men her er det ingen hjemme. Og Stian står alene i regnet, og lurer på hvor han skal gjøre av seg midt på natten. Det er fem timer å kjøre hjem, og aldeles ikke plass i bilen for ett menneske å sove.
Stian begynner å kikke seg rundt, og finner plutselig en hel del spennende saker.
Det står ett golfsett ute på drivingrangen, med en stor paraply som man kan bruke til å holde seg tørr med. Men det mest spennende av alt finner Stian rundt hjørnet på bygget, stående helt forlatt og ensom.
For her står det jo en golfbil! Stian har alltid hatt lyst til å prøve en slik, og hopper lett om bord for å se om den starter. Men det gjør den jo selvfølgelig ikke. Det er jo ingen nøkkel. Det eneste som stikker frem er ett navn Stian kjenner igjen. Yamaha.
"Haha", tenker Stian, "slike vet jeg da hvordan fungerer", ler han for seg selv i den han hopper ombord i golfbilen og får tenning på mopedmotoren hyler i veg. Brått er det greit at det regner, for nå kan Stian undersøke om det er noen andre steder å sove, mens han turer rundt på fire hjul i mørket.
Brått ser han noe han liker, ett åpent vindu i andre etasje! "Om det bare var en enkel måte å komme seg dit på" tenker Stian, "jeg får prøve å finne en stige!" er idéen som ser best ut når han kikker på høyden opp til vinduet.
Men det finnes ingen stige. Brått kjenner Stian at han blir demotivert igjen, må han virkelig sove i bilen i natt? Nei, det er ikke noe alternativ engang, han må klare å komme seg opp til det vinduet på en måte.
En ny idé skinner frem: golfbilen! Den kan man klatre på!
Stian rygger forsiktig den bråkete mopedgolfbilen opp til baksiden av klubbhuset, og hopper lett opp på plastikktaket for å snike seg videre opp på torven som dekker hele bygget.
"Er ikke torv glatt når det er vått da?", tenker Stian i det han tar sats fra biltaket, og jo, det er det. Mens han sklir griper han fatt i en takrenne og lager høye maskuline lyder, som på ingen måte kan forveksles med ett hyl.
Stian kommer seg på bena igjen, og banner lett mens han tråkker opp på taket av klubbhuset. Han hopper ned på andre siden og tar en titt på vinduet han hadde sett var åpent.
Vinduet er mindre enn Stian trodde, mye mindre. Han strekket hodet inn, og bestemmer seg for å bare krype inn og håpe på det beste. "Jeg er jo alikevel vekk fra regnet, så det kan jo bare bli bedre herifra", tenker Stian for seg selv i det han åler seg inn i det mørke rommet.
Inne i klubbhuset befinner Stian seg i en badstue. Dette er en god start, og Stian møter sin første låste dør. Optimistisk etter sine bragder hittil i natt, bruker Stian en bilnøkkel til å låse opp, da dette er en standard innedør, og hvem har vel ikke blitt låst inne av søsken en gang i løpet av oppveksten. "med mindre man er alenebarn da selvsagt" humrer han for seg selv i det han åpner døren.
Inne i klubbhuset er det mange dører, og Stian prøver alle sammen. Der han ikke kommer inn prøver han å låse opp, og Stian finner fort det største soverommet, og bestemmer seg for at her skal han sove. En stor seier og personlig triumf fyller Stian med godt humør, og han tramper videre i huset og diskuterer lett med seg selv om han skal velge det litt mindre soverommet som har tv.
"Æsj, det er jo aldri noe på TV alikevel", tenker Stian i det han sjekker underetasjen. "Nå er det bare å hente bag'en min, så kan jeg gå å legge meg." er det siste han tenker før han finner Kvikk-lunchen ligge fristende på bordet nede. Den skal Stian spise opp, så får han heller gjøre opp for seg i morgen, om det er mennesker her da.
Stian går ut og henter den store paraplyen, så må han flytte golfbilen, slik at han kommer bort til inngangsdøren. Stian sperret nemlig denne da han skulle opp på taket.
Så kommer politiet. De lurer på hvorfor Stian har stjålet en golfbil, og så brutt seg inn i klubbhuset. Midt på natten. I dress.
I det ene låste rommet lå nemlig en ung jente, redd for sitt liv da hun hadde hørt lyder på utsiden av huset. Det hjalp ikke at disse lydene snart kom fra taket, før bankelydene så forflyttet seg inn i huset, og gikk igjennom alle rommene mens den mumlet med seg selv. Så hun ringte politiet.
Klokken er nå 05:00, og Stian står i en våt dress og forklarer seg til politiet. Det er viktig å illustrere forklaringen sin, da blir den mer troverdig tror Stian. Politimannen er ikke enig.
Heldigvis kjenner jenta igjen Stian, og Stian får slippe fri. Nå skal han inn og sove litt, men først må han skrive ned alt som har skjedd. "For dette blir morsomt å fortelle om i morgen!", tenker han i det han er ferdig med å skrive alt sammen. "Ett spennende eventyr med Stian."
